Å brette læringssubjektet

Å brette læringssubjektet

På en måte er Gilles Deleuzes’ forståelse av bretten en kritikk av dem som forstår subjektivitet som en enkel innside og utside (fasade og essens eller overflate og dybde), for bretten hevder at innsida ikke er noe mer eller noe annet enn en innbretting av utsida.

 

Michel Foucault illustrerer denne relasjonen slik: Renessanseepokens gale, den som settes ut i en båt og der blir passasjer eller “fange” i det eksternes interiør, dvs i havets innbretting, blir for Deleuze en stadig mer kompleks skildring av mangfoldet av innbrettingsmodaliteter: Fra innbretting av våre materielle selv, våre kropper, til tidsinnbrettinger, altså minnene våre.

 

Subjektivitet i seg sjøl kan forstås som en innbrettingas topologi. Bretten er slik også navnet på en relasjon vi har til oss sjøl (til følelsene vi har for — og som dermed virker på — oss sjøl). I antikkens Hellas oppdaget og iverksatte man denne bretteteknikken. Det er dette vi kjenner som sjølmestring.

Se Simon O’ Sullivan, “Definition: Fold”, http://simonosullivan.net/articles/deleuze-dictionary.pdf

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s