Making do with structure

…or how to cope with the precedence of language

When psychoanalyst Jacques Lacan noted that it is not so much a matter of there being language to cover all the objetcs in the world as it is a question of a language that suffices to satisfy our needs .. did he not foreshadow an approach to language learning that emphasises skills acquisition organised around specific contexts of practice — so that when we learn how to speak in situations related to travel, we acquire language oriented towards coping with such situations– ?

Å brette læringssubjektet

Å brette læringssubjektet

På en måte er Gilles Deleuzes’ forståelse av bretten en kritikk av dem som forstår subjektivitet som en enkel innside og utside (fasade og essens eller overflate og dybde), for bretten hevder at innsida ikke er noe mer eller noe annet enn en innbretting av utsida.

 

Michel Foucault illustrerer denne relasjonen slik: Renessanseepokens gale, den som settes ut i en båt og der blir passasjer eller “fange” i det eksternes interiør, dvs i havets innbretting, blir for Deleuze en stadig mer kompleks skildring av mangfoldet av innbrettingsmodaliteter: Fra innbretting av våre materielle selv, våre kropper, til tidsinnbrettinger, altså minnene våre.

 

Subjektivitet i seg sjøl kan forstås som en innbrettingas topologi. Bretten er slik også navnet på en relasjon vi har til oss sjøl (til følelsene vi har for — og som dermed virker på — oss sjøl). I antikkens Hellas oppdaget og iverksatte man denne bretteteknikken. Det er dette vi kjenner som sjølmestring.

Se Simon O’ Sullivan, “Definition: Fold”, http://simonosullivan.net/articles/deleuze-dictionary.pdf